Nytt i kurset: kameraplassering for konsert og festival med publikum

Hva er nytt i denne delen av kurset

I høst har vi lagt om den andre delen av modulen Live-show og scenearrangement. Der første del handler om å forstå scenen og programmet, bruker vi nå mer tid på selve planleggingen: hvor skal kameraene stå, hvilke bilder trenger regien, og hva må være på plass før dørene åpner for publikum.

Som instruktør for lys og scene har jeg sett hvor ofte et arrangement stoppes av små ting som kunne vært oppdaget på tegnebordet. En kabel som ikke rekker frem, et kamera som står i veien for sikt fra salen, eller en lyskaster som blender objektivet. Derfor starter hver deltaker med en enkel plantegning av lokalet og lærer å tenke i bilder før de tenker i utstyr.

Øvelsene er laget for både nybegynnere og dem med litt erfaring. Du trenger ikke kunne mye om konsertproduksjon fra før, men det hjelper å ha vært på noen arrangementer og lagt merke til hvordan scenen er bygget opp.

Kameraplassering med publikum i rommet

Et kamera på gulvet i en full sal er noe annet enn et kamera i et tomt studio. Publikum beveger seg, reiser seg, løfter mobiler og blokkerer sikt. Vi øver på å velge posisjoner som gir gode bilder uten å stenge utganger eller ta plassen til dem som har kjøpt billett.

Du lærer å skille mellom faste posisjoner, for eksempel et vidt bilde fra mikserplassen bak i salen, og bevegelige kameraer som følger artistene fra siden eller foran scenen. Hver posisjon har sin egen fordel og sin egen risiko, og vi går gjennom begge deler på tegningen før vi prøver det i praksis.

Vi snakker også om avstand og objektiv. Et langt objektiv gir nære bilder fra bakerst i lokalet, men er følsomt for små bevegelser. Et vidt objektiv nær scenen gir energi, men krever at kameraføreren kjenner artistenes rutiner og holder seg unna.

• Tegn lokalet og marker sikt, utganger og strømpunkter
• Velg ett vidt bilde og to til tre nærbilder som minimum
• Avtal tegn mellom kameraførere og regi på forhånd
• Tenk på hvor publikum står, ikke bare hvor scenen er

Teknikk og kabler på en scene i bruk

Det som skiller et live-arrangement fra studioarbeid, er at du ikke kan stoppe og begynne på nytt. Derfor går vi grundig gjennom hvordan kabler legges, teipes og merkes slik at ingen snubler og ingenting trekkes ut under sendingen. Marker begge ender, og legg alltid litt slakk ved kameraet.

Vi øver også på å sette opp og ta ned raskt. På en festival kan du ha en halv time mellom to band, og da må alle vite hva de skal gjøre. Deltakerne får faste roller, og vi bytter, slik at alle prøver både kamera, kabelhåndtering og kommunikasjon via intercom.

Til slutt feilsøker vi. Vi lager med vilje små feil i oppsettet, for eksempel en løs kontakt eller et kamera uten signal, og du må finne årsaken systematisk. Det er den ferdigheten som gjør deg til en rolig person å ha i kontrollrommet når noe uforutsett skjer.

Lys fra scenen og hva kameraet ser

Scenelys er laget for øyet i salen, ikke for kameraet. Sterke farger, raske skift og motlys kan gi flotte bilder, men også utbrente flater og støy. Jeg viser hvordan du leser lysplanen i forkant og avtaler med lysoperatøren hvilke partier som er trygge å filme.

Du lærer å vurdere fargetemperatur og hvordan blandede lyskilder påvirker hudtoner. Vi bruker tid på å justere blenderen og hvitbalansen mens lyset skifter, og på å spørre om en liten endring i lysoppsettet heller enn å kjempe mot det i bildet.

Samarbeidet mellom lys og kamera er ofte det som avgjør resultatet. Når begge parter vet hva den andre trenger, blir bildene bedre uten at noen må gi opp noe av det de vil vise frem.

Samarbeid i gulvet og i kontrollrommet

Live-produksjon er lagarbeid. Regien gir kommandoer, bildemikseren velger bilde, og kameraførerne må forstå hva som forventes uten å få lange forklaringer midt i en låt. Vi øver på kort og tydelig språk, og på å bekrefte at beskjeden er mottatt.

Deltakerne bytter mellom å sitte i kontrollrommet og å stå ved kamera. Det gir en forståelse for hva den andre trenger, og de fleste sier at de ser mer av arbeidet bak bildet etter å ha prøvd begge sider. Henrik Solberg følger opp regiøvelsene sammen med meg.

Vi avslutter hver økt med en rask gjennomgang: hva fungerte, hva tok tid, og hva ville vi gjort annerledes neste gang. Det er en vane som er verdt å ta med seg videre i enhver produksjon.

Hva du bør ha med deg

Du trenger ikke eget utstyr, for kameraer, stativer og kabler er tilgjengelige under øvelsene. Ta med varme klær hvis vi er ute eller i et kaldt lokale, og sko du kan stå lenge i. Notatbok og blyant er nyttig for plantegninger.

Har du erfaring fra et arrangement, en skolefest eller et lokalt arrangement, er det fint å dele det i gruppen. Slike eksempler gjør øvelsene mer konkrete, og vi bruker gjerne dem som utgangspunkt for planleggingen.

Realistisk sett får du etter denne delen en trygg metode for å planlegge kameraplassering og teknikk for et arrangement med publikum. Det er et godt grunnlag, men trening på ekte arrangementer må til for å bli rask og sikker.

• Varme klær og gode sko
• Notatbok og blyant til plantegninger
• Nysgjerrighet og vilje til å bytte roller