caftera

Kontaktinformasjon

+47 484 43 108 / +47 952 31 419 info@caftera.com

Lars Hilles gate 30, 5008 Bergen, Norway

Da Mats lærte å følge en programleder med skulderkameraet
Blogg Kundehistorie

Da Mats lærte å følge en programleder med skulderkameraet

En kort historie fra kurset: Mats kom som nybegynner, og på noen høstuker gikk kamerabevegelsene fra famlende til rolige. Slik la vi opp øvelsene underveis.

Henrik Solberg 4 min lesetid

Mats kom med et kamera han aldri hadde båret

Mats meldte seg på kurset tidlig i høst. Han filmet litt på fritiden, men hadde aldri stått bak et skulderkamera i et studio, og han sa det rett ut første kvelden: bildene hans var skjeve, og han visste ikke hvorfor. Jeg la merke til at han holdt kameraet foran seg som en ryggsekk, med albuene ute og blikket rett i søkeren.

Jeg heter Henrik og underviser i kameraføring og samarbeid i kontrollrommet. Med Mats startet vi ikke med utstyret, men med kroppen. Vi stilte oss på gulvet uten kamera og gikk sakte gjennom en tenkt nyhetsstudiosekvens, slik at han kjente hvor vekten skulle ligge før noe tungt kom på skulderen.

Første uke: stå stille før du beveger deg

Det mest kontraintuitive for nybegynnere er at god kamerabevegelse begynner med ro. De første øktene lot jeg Mats holde et fast bilde av en programleder i fem minutter om gangen. Det høres kjedelig ut, men det er her man oppdager at hendene skjelver når albuen ikke har støtte, og at søkeren lyver om hva som er rett.

Vi justerte skulderputen, la vekten på bakre ben og lærte å puste rolig under opptak. Mats merket forskjellen etter tre økter. Bildet sluttet å vandre, og han kunne holde en halvfigur uten å tenke på det. Da var han klar for å la noen bevege seg foran linsen.

  • Albuene inn mot kroppen gir en stabil plattform
  • Vekten fordeles mellom begge føtter, litt bøyde knær
  • Se på monitoren med begge øynene åpne når du kan

Å følge en programleder uten å dra bildet etter seg

Neste steg var bevegelse. En av medkursdeltakerne spilte programleder og gikk fra nyhetsbordet til en skjerm ved siden av. Mats' første forsøk ble stakkato: han lå etter, tok igjen, og bildet rykket. Jeg ba ham se på rommet, ikke på søkeren, og forutse hvor personen kom til å stoppe.

Vi øvde på myke starter og myke stopp, der kameraet begynner å bevege seg litt etter personen og lander litt før. Mats lærte også å gi rom i bevegelsesretningen, slik at programlederen ikke ser ut til å gå ut av bildet. Etter noen dager hadde han en jevn følging som holdt gjennom hele gangen.

Pedestal og kran: større bevegelser, mer samarbeid

Så kom pedestalen. Her handler det om høyde og sideveis flytting uten å miste rammen, og om å lese kabler på gulvet slik at hjulene ikke hekter seg fast. Mats rotet de første gangene med kabelen bak seg, og vi gjorde det til en vane å gå en runde med blikket langs gulvet før hver øvelse.

På krana jobbet vi i par, fordi en kranbevegelse ikke lar seg gjøre alene. Mats styrte arm og panorering mens en annen hadde fokus og zoom, og de måtte snakke sammen om tempo. Det var her han oppdaget at kamera er lagarbeid. Han fikk også høre kommandoene fra regi i øretelefonene og lærte å svare kort.

  • Sjekk gulvet og kablene før hver bevegelse
  • Avtal tempo og sluttpunkt med den du samarbeider med
  • Svar kort og tydelig når regi gir kommando

Det som satt igjen etter noen høstuker

På siste kveld satte vi opp en liten nyhetssending med tre kameraer. Mats tok skulderkameraet og fulgte en gjest fra døren til sofaen mens regi kalte bildene. Det ble ikke perfekt, men det var rolig, og han holdt rammen gjennom hele inngangen. Han sa selv at det som hjalp mest var å slutte å jage bildet og i stedet lese hva som skulle skje.

Jeg lover ikke jobb eller resultater, og kurset gir ingen formelle bevis. Men Mats gikk ut med en arbeidsmåte han kan ta med seg: stå stødig, se fremover, lytt til rommet og til kollegene. Det er det jeg håper alle som kommer gjennom kameraøvelsene sitter igjen med.

Det vi vil at du tar med deg fra historien

Mats' vei er ikke uvanlig. De fleste som starter i kameraføring tror problemet ligger i utstyret, mens det oftest ligger i holdning, tålmodighet og måten man leser situasjonen på. Det gode er at alt dette kan øves, uke for uke, uten at du trenger forkunnskaper.

Om du vurderer kurset, kan du tenke på det som en serie små steg: først stillestående bilde, så følging, så pedestal og kran, til slutt samspill i en full sending. Hvert steg bygger på det forrige, og ingen blir bedt om å gjøre noe de ikke har fått øve på først.

Mats begynte med et kamera han knapt turte å løfte og endte med å følge en gjest gjennom en hel studioscene. Veien dit gikk gjennom kroppsholdning, rolige starter og stopp, og samarbeid med de som sitter i kontrollrommet. Slik jobber vi med kameraføring i bevegelse, ett øvd steg om gangen, og du trenger ikke kunne noe på forhånd for å begynne.

Flere artikler å lese

Skrevet av

Henrik Solberg

Instruktør, kamera og regi

Henrik har jobbet med TV-produksjon i over ti år og underviser i kameraføring og samarbeid i kontrollrommet.

caftera

caftera er et praktisk kurs i studioproduksjon for TV-nyheter og live-sendinger, drevet fra Halden for nybegynnere og dem med litt erfaring.

Lars Hilles gate 30, 5008 Bergen, Norway+47 484 43 108 / +47 952 31 419info@caftera.com